Verdien av å samles rundt kjøkkenbordet 15. november 2017 – Posted in: Nyheter – Tags: Inge Johnsen, Ingrid Espelid Hovigs Matkulturpris, Lian restaurant, Liantunet, sammen om matglede, styremedlem Rørosmat

Inge Johnsen sitter i styret i Rørosmat SA. Tidligere i år vant han Ingrid Espelid Hovigs Matkulturpris. Les intervju med Inge her og hans tanker om det å samles rundt kjøkkenbordet.

– Jeg skulle ønske vi kunne finne tilbake til samlingene ved kjøkkenbordet i hverdagen. Vi må gjenreise den gode, norske måltidskulturen, sier Inge Johnsen. Ildsjelen bak Liantunet i Trondheim er vinneren av årets Ingrid Espelid Hovigs Matkulturpris.

Du, er det ikke litt pussig hvordan vi nordmenn reiser til Italia for så å komme hjem og snakke med stjerner i øynene om hvordan italienske storfamilier samler seg til måltidene sitter sammen og spiser leeenge? Er ikke det pussig?
Inge Johnsen smiler:
-Slik satt vi jo sammen i Norge også ganske nylig, ja, det er ikke såå lenge sida. Og dra til Fosen, til rett gård, så sitter de slik fortsatt.

Lærer barn å lage mat

Det er en engasjert kokk og bedriftsleder som i år er vinner av ærefulle Ingrid Espelid Hovigs Matkulturpris. Inge Johnsen driver til daglig restaurant Lian i Trondheim, men han er tildelt prisen for sitt brennende engasjement for å gi barn, unge og andre en matnyttig opplæring. Johnsen leder Liantunet, hvor særlig barn får komme på besøk for å lære å lage mat av kortreiste, gode råvarer. Her lager de for eksempel fiskekaker av fersk hyse, eller koker tursuppe med blåskjell på bål. På Liantunet legges også stor vekt på måltidskultur: Å samles ved maten.

Husker måltidene hos besteforeldrene

– Jeg synes det er trist å tenke på at det står kjøkkenbord i Norge hvor familier ikke setter seg ned og spiser sammen i hverdagen, sier Johnsen.
– Matkultur handler om mer enn næring, om mer enn å spise oss mette.
Sjøl husker han gjerne tilbake til oppveksten, til besteforeldrenes gård på Fosen. Han husker de samlet seg til faste måltider hver dag – på slaget. Bestefar satt på sin side ved vinduskarmen, bestemor på andre sida. Han forteller varmt om maten som ble satt fram, gjerne tre retter – ofte fruktsuppe først, alltid dessert. Han forteller om naboer som gjerne kom innom til de faste måltidene, om hvor stas det var når drengen avslørte litt fra fest og fanteri.

Frykter klasseskille

Noe av det Johnsen brenner for er at måltidskultur og god, norsk mat skal være en naturlig del av alles hverdag, ikke bare hverdagen til de mest ressurssterke.
– Da jeg var liten, var det barn fra velstående hjem som hadde sjokoladepålegg på ”kakskiva”. Vi fra husmannsheimen hadde leverpostei, sant. I dag er det motsatt. De ressurssterke, de sender barna på skolen med gulrot og grovbrød. Mens de med dårligere råd…?
Han frykter vi kan få et klasseskille når det kommer til mat.
– Vi ser jo at kortreist mat er i vinden, og det er bra, men det er trist dersom det forblir en trend kun for gourmeter og hipstere, sier Johnsen.
– Skal endringene virkelig forslå, må den kortreiste, gode maten ligge i hverdagshandlekurver, ikke bare i eksklusive papirposer. Hvermansen må få eierskap til god, lokal mat. Lokalmaten er overalt og den trenger jo ikke være dyr. Det er bare å kjøpe og spise den, men vi må lære folk hvordan. Det er her jeg mener vi må begynne med unger, sier Johnsen.

Etterlyser matkultur-satsing

Johnsen er opptatt av at barn må få matnyttige skoledager. Han vil at barn skal lære å lage god mat av gode råvarer fra nærmiljøet sitt, fra fiskeren og bonden.
– De må lære å lage og spise mat som er rettferdig ovenfor kroppen, miljøet, lære at vi ikke trenger å velge mat som ødelegger fattiges matfat, sier prisvinneren.
Han er ikke redd for å utfordre myndighetene og etterlyse en satsing:
– Se hvor flinke vi er til å støtte barneidrett. Se som vi støtter kulturuttrykk som rock og pop, med egne sentre i Trondheim og Oslo. Men hvor er satsinga på opplæring i norsk mat og matkultur? Ja, hvor satser vi på kanskje det mest grunnleggende av alt, maten vår?

-Et fyrtårn innen lokalmat

Ingrid Espelid Hovigs Matkulturpris deles årlig ut til en person som har utmerket seg spesielt innen området ”mat, sunt kosthold og matkultur med hovedvekt på det norske”. Den ble opprettet som en hyllest til Ingrid Espelid Hovig på hennes 70-årsdag. Blant tidligere vinnere finner du Andreas Viestad, Henry Notaker, Arne Brimi og Wenche Andersen. I år ble det bestemt at prisen skulle deles ut til ”et lokalmat-fyrtårn som særlig brenner for formidling og kunnskapsdeling”.
Juryen kaller Johnsen en matkulturperson som ”står som et lysende eksempel for andre”, og berømmer ham særlig for unik formidlingsevne. Johnsen sjøl berømmer teamet på Liantunet, og understreker at prisen går til dem alle.
– Og jeg er veldig stolt av at vi har fått prisen som er i nettopp Ingrid Espelid Hovigs navn. Hadde vi ikke hatt henne, ville vi vært lutfattige i norsk matkultur i dag. Hun sto rak og snakket om norsk mat og kultur gjennom mens vi la ned husstellskolene, industrialiserte matproduksjonen og løp fra den gamle matkulturen, sier Johnsen.
– Å få en pris i hennes navn, føles som å få Kongens fortjenstmedalje i gull.