Den gamle Rausjødalsosten får nytt liv 22. juni 2018 – Posted in: Nyheter – Tags: Galåvolden Gård, Norges første meieri, Rausjødalen setermeieri, Rausjødalsosten, Rørosmat
GAMMEL OST FÅR NYTT LIV
Osten fra Norges første setermeieri får nytt liv på Galåvolden Gård. Rausjødalen Setermeieri var Norges første andelsmeieri og regnes som Tines opprinnelse. Med støtte fra Tine holdes det restaurerte Setermeieriet åpent for omvisning og servering hver sommer. I år åpner sesongen lørdag 30. juni og det er åpent hver dag kl 11 – 17 fram til 29. juli.
Eier av Rausjødalen Setermeieri, Arve Bjørnstad har lenge hatt ønske om å få produsert en Rausjødalsost basert på den opprinnelige oppskrifta fra 1856. Og det er nå inngått en spennende og unik samarbeidsavtale mellom Rausjødalen Setermeieri, Tine og Galåvolden Gård om utvikling, produksjon, markedsføring og salg av en ost basert på den opprinnelige oppskrifta.
SAMARBEIDER OM RAUSJØDALSOSTEN
Det er Galåvolden Gård som står for utvikling og produksjon, mens Tine bidrar både økonomisk og med faglig rådgivning i prosjektet. Også Innovasjon Norge bidrar i prosjektet.
Arnt Langen jobbet med utvikling av en lignende ost som ansatt ved Tine på Røros allerede på 90 tallet og skaffet seg da mye kunnskap om den opprinnelige osten. Og senere som ansatt i Rørosmeieriet og tillitsvalgt i Norsk Gardsost har han skaffet seg mye kunnskap om ysting og gårdsoster generelt. Han er derfor engasjert som prosjektleder og skal stå for utviklinga av osten sammen med de ansatte på Galåvolden Gård og Tine.
«Dette er et svært spennende og interessant prosjekt der jeg får brukt all min kunnskap og erfaring» sier Arnt Langen.
I 1856 ble Nord-Europas første andelsmeieri etablert i Rausjødalen. Her hadde 25 driftige bønder samlet over 100 kyr for å produsere sveitserost for det kresne publikumet i Kristiania. Rausjødalen er den spede begynnelsen på samvirket TINE, og er selskapets arnested.
«Det er viktig å ta vare på vår historie og den spennende fortellingen om hvordan driftige bønder fra Østerdalen startet osteproduksjon her i Rausjdalen», sier Bjørn Malm, leder for bærekraft i TINE.
TINE har siden 2010 vært en viktig støtte spiller, og har bidratt til at meieriet kan holde åpent for publikum i sommersesongen. Nå starter det spennende arbeidet med å gjenskape Rausjødalsosten. Kunnskap og erfaring fra Galåvolden og TINE skal nå sammen forsøke å få fram smak og konsistens fra 1856.
«Tenk om vi kunne klare å gjenskape den originale TINE-osten, det hadde vært utrolig gøy», sier Malm.
Arve Bjørnstad, eier av Rausjødalen Setermeieri er svært fornøyd med å ha fått på plass en avtale om utvikling og produksjon av Rausjødalsost. Osten vil etter hvert bli å få kjøpt på setra, og vil være et viktig bidrag for markedsføring av den unike opplevelsen et besøk på det restaurerte setermeieriet er.
«Dette er et svært spennende og interessant prosjekt, og vi er stolt over å bli valgt som samarbeidspartner for Rausjødalen Setermeieri og Tine i dette prosjektet», sier Ingulf Galåen, daglig leder på Galåvolden Gård. «Vi tror dette vil bli en spennende ost som med sin unike historie vil ha et stort markedspotensial og gi grunnlag for økt foredling her på Galåvolden Gård».
«Rausjødalsosten har en viktig plass i historia til matregionen Røros-traktene. Det at Galåvolden Gård og aktørene de samarbeider med tar tak i slike produkter og jobber for å gjøre de tilgjengelig igjen, har stor verdi både for vår kulturarv og for forbrukeren», avslutter daglig leder i Rørosmat, Kristin Bendixvold.
OM RAUSJØDALEN MEIERI OG OSTEN
Rausjødalen setermeieri ligger i Rausjødalen i Tolga kommune. Den avsidesliggende, men flotte seterdalen skulle få en spesiell og viktig plass i norsk landbrukshistorie.
For vel 160 år siden fikk driftige bønder i Tolga og Os den spenstige idèen å bygge Nord-Europas først andelsmeieri nettopp i dette dalføret. Selve meieridriften ble kortvarig, bare to hektiske somre. Dette var begynnelsen på det vi i dag kjenner som Tine meierier.
Meieribygningen med tilhørende fjøs ble bygget i løpet av tre hektiske forsommeruker i 1856. Den innleide sveitsiske osteeksperten og hans åtte medhjelper jobbet her i to somre, i 1856 og 1857. Så var selve meierieventyret over.
De 34 andelseierne solgte setergrenda og meieriet til to av interessentene. Etter hvert ble eiendommen videresolgt flere ganger. Arve Bjørnstad er nå eneeier av meieriet.
Setermeieriet nå
Bygningen er nå et museum. De tre rommene; melkerommet, ysterommet og ostebua er – etter gaver og innkjøp – fylt med ting og redskaper relatert til gammel bondekultur.Meieriet holder hver sommer åpent for publikum fire uker i juli måned.
Det faste vertskapet står for guiding og kafedriften. De har også oppsyn og stell av dyrene i meieriområdet. Hver søndag er det ymse kulturinnslag. Se Rausjødalen.no. Meierimuseet drives på ideelt grunnlag med økonomisk støtte av Tine meierier.
Sveitserosten
De driftige bøndene i Tolga og Os tok mål av seg til å produsere Sveitserost i Rausjødalen. I ettertid kan vi kanskje si at dette ikke var noe heldig valg. Osten var krevende, det var langt til markedet, og forskjellige uheldige omstendigheter sto i kø. Produksjonen varte i to år, og prosjektet ble avsluttet. Imidlertid har sveitserne som arbeidet i Norge på den tiden etterlatt seg en oppskrift hvor tilberedelse av sveitserost er beskrevet. Det er denne oppskriften som legges til grunn for vårt osteprosjekt. Oppskriften vi snakker om, sto å lese i Romsdals Amt Blad i 1861, og var ført i pennen av Conrad Schärer. Det er naturlig å tro at denne ystemetoden var den gjengse for sveitserne som arbeidet her på 1850 – 1860 tallet.